Vi startet prøvingen på vårt første barn i fjor sommer, og har nå akkurat bikket året med prøving. På grunn av at jeg er tynn og har en kronisk sykdom ble vi forberedt på at det kunne ta tid for meg å bli gravid. Jeg har veldig ålreit fastlege, så hun henviste meg til utredning i slutten av juni og vi har fått time i slutten av september. Både gleder og gruer meg til den..
Men.. Før ferien var jeg på rutinemessig GU. Forrige onsdag ringte legen meg og sa at de hadde funnet celleforandringer i livmorhalsen, og at jeg måtte på sykehuset for videre undersøkelser. Skulle på ferie på torsdagen og være borte ei uke, så har fått time nå førstkommende mandag. Hun ba meg også om å legge prøvingen på vent til jeg var ferdig utredet..
For det første blir jeg jo noe bekymret pga dette.. Har hatt venninner med celleforandringer som har fått beskjed om ny kontroll hos fastlege om 6 mnd, og ikke rett på sykehus. Noen som har erfaringer rundt dette? Spurte rett og slett altfor lite da hun ringte, for ble litt satt ut med en gang.
For det andre,. Jeg blir så frustrert!! Føler alt er "galt" med denna kroppen, og at det aldri skal klaffe. Vet det er helt normalt med 1 års prøving, og at mange prøver lenger før spiren sitter. Men akkurat nå føles alt litt håpløst. Håper hvertfall utredningen går raskt, slik at det ikke blir lengr til vi kan starte prøvingen igjen.. Langt innlegg, uten noe mer enn en utblåsning egentlig.. Beklager, men måtte bare få det ut🙈😏
Men.. Før ferien var jeg på rutinemessig GU. Forrige onsdag ringte legen meg og sa at de hadde funnet celleforandringer i livmorhalsen, og at jeg måtte på sykehuset for videre undersøkelser. Skulle på ferie på torsdagen og være borte ei uke, så har fått time nå førstkommende mandag. Hun ba meg også om å legge prøvingen på vent til jeg var ferdig utredet..
For det første blir jeg jo noe bekymret pga dette.. Har hatt venninner med celleforandringer som har fått beskjed om ny kontroll hos fastlege om 6 mnd, og ikke rett på sykehus. Noen som har erfaringer rundt dette? Spurte rett og slett altfor lite da hun ringte, for ble litt satt ut med en gang.
For det andre,. Jeg blir så frustrert!! Føler alt er "galt" med denna kroppen, og at det aldri skal klaffe. Vet det er helt normalt med 1 års prøving, og at mange prøver lenger før spiren sitter. Men akkurat nå føles alt litt håpløst. Håper hvertfall utredningen går raskt, slik at det ikke blir lengr til vi kan starte prøvingen igjen.. Langt innlegg, uten noe mer enn en utblåsning egentlig.. Beklager, men måtte bare få det ut🙈😏