Jeg fyller 20 om et par måneder, og har vært sammen med samboer i over 6 år. Jeg føler meg så utrolig klar for å få barn. Uvanlig klar vil jeg si! Jeg får klump i halsen hver gang jeg ser en dame med mage, eller en liten tass i barnevogn.. Vi bor i leilighet, og hadde fint klart oss økonomisk sett med en liten en. Problemet er at han ikke er klar, eller interessert i barn med det første.. Han er veldig moden, flink med barn og ansvarlig. Jeg blir så frustrert!! Jeg mener alle mennesker er født til å være noe, og jeg vet av hele mitt hjerte at jeg er født til å være en mor..
Noen tips eller støttende ord til en ulykkelig, lengtende sjel?
Anonymous poster hash: b88ac...8a3