Hei!
Jeg og samboer har prøvd å bli gravid en liten stund nå - jeg gikk av p pillene jeg har gått på i 6 år i februar. Både jeg og samboer er klar over at dette ikke er lang tid i det hele tatt og jeg var forberedt på at kroppen trengte litt tid på å justere seg. Har tross alt fått hormontilskudd i 6 år i strekk.
Når vi bestemte oss for å begynne, delte jeg dette med noen få venninner for støtte og for å kunne dele spenning, bekymring og diverse rundt den kommende graviditeten.
Selv om jeg var forberedt på at det kunne ta en stund så forventet vi samtidig at vi skulle bli gravid ganske raskt - og dette ser det ut til at venninnene mine også forventet. For jeg får til stadig høre at kanskje det er noe galt, kanskje jeg burde prøve ditt eller datt, kanskje jeg er blokkert eller at sæden til samboer er for dårlig. Første prøverunde var i Mars og vi er kun kommet til Juni...
Har prøvd å si flere ganger til disse venninnene at vi ikke kommer til å oppsøke lege for slike undersøkelser før det har gått ett år og at det ikke er noe å bekymre seg for, men de fortsetter videre. (Hadde jeg lest denne posten fra noen andre hadde jeg antatt at disse venninnene ikke er så gode, men de prøver bare å hjelpe). Nå er det kommet til det punktet at de har presentert så mange ting som kan være galt at jeg begynner å lure selv og er en smule bekymra...
Har noen av dere erfaring med venner/venninner som prøver å hjelpe med å si alle de gale tingene og når burde jeg begynne å bli bekymret for at noe ikke stemmer?
(Jeg er 20, han 26 og vi har sex hver dag jeg ikke har mensen)
Vet dette er et litt merkelig innlegg å skrive, men håper det finnes noen der ute i samme situasjon med noen gode tips 