Hei jenter!
Da jeg og samboern begynte prøvingen begynte vi også ganske tidlig å tenke på hvilke navn vi likte og var enige om. Vi trodde jo ikke at dette skulle bli så vanskelig. Det viste seg at vi var ganske uenige om navn, men vi fant etter ganske kort tid to navn vi var helt enige om, et jente- og et guttenavn. Dette er nå 2 år siden, og vi har vært like bestemt på disse navnene hele veien, men har jo dessverre ikke klart å bli gravide.
Jeg har to nære venninner som har visst at vi prøvde å bli gravide helt fra begynnelsen, og har både grått og ledd med dem under denne lange prøveperioden. Jeg har også fortalt om navnediskusjonene og at vi etterhvert endelig ble enig om to navn.
Så.. I februar ble en av disse venninnene gravid etter kort tids prøving. Dette var selvfølgelig sårt, men jeg er veldig glad på hennes vegne og har gjort det kan for å støtte henne gjennom en lang periode med mye dårlig form og sykmelding fra jobb. Jeg har vært så glad etter ultralyder hvor alt har vært fint, og da de fikk vite at de venta ei jente. Det var hennes høyeste ønske, da hennes mann har 2 gutter fra før og dette vil bli eneste felles barn. I går var vi på besøk hos dem og det ble snakk på navn. Nå har de bestemt seg, og det er akkurat det ene jentenavnet jeg og samboern ville ha hvis vi fikk/får ei jente..
Jeg kjente jeg ble så utrolig lei meg, sint og ufattelig såret. Jeg skjønner at jeg ikke har patent på noen navn, men detta følte jeg ble som å helle salt i såret. Jeg vet at det ikke en gang er sikkert at jeg blir gravid, eller at vi får ei jente. Men allikevel.. Er jeg helt urimelig som reagerer på dette!?
Anonymous poster hash: 3254b...657
Da jeg og samboern begynte prøvingen begynte vi også ganske tidlig å tenke på hvilke navn vi likte og var enige om. Vi trodde jo ikke at dette skulle bli så vanskelig. Det viste seg at vi var ganske uenige om navn, men vi fant etter ganske kort tid to navn vi var helt enige om, et jente- og et guttenavn. Dette er nå 2 år siden, og vi har vært like bestemt på disse navnene hele veien, men har jo dessverre ikke klart å bli gravide.
Jeg har to nære venninner som har visst at vi prøvde å bli gravide helt fra begynnelsen, og har både grått og ledd med dem under denne lange prøveperioden. Jeg har også fortalt om navnediskusjonene og at vi etterhvert endelig ble enig om to navn.
Så.. I februar ble en av disse venninnene gravid etter kort tids prøving. Dette var selvfølgelig sårt, men jeg er veldig glad på hennes vegne og har gjort det kan for å støtte henne gjennom en lang periode med mye dårlig form og sykmelding fra jobb. Jeg har vært så glad etter ultralyder hvor alt har vært fint, og da de fikk vite at de venta ei jente. Det var hennes høyeste ønske, da hennes mann har 2 gutter fra før og dette vil bli eneste felles barn. I går var vi på besøk hos dem og det ble snakk på navn. Nå har de bestemt seg, og det er akkurat det ene jentenavnet jeg og samboern ville ha hvis vi fikk/får ei jente..
Jeg kjente jeg ble så utrolig lei meg, sint og ufattelig såret. Jeg skjønner at jeg ikke har patent på noen navn, men detta følte jeg ble som å helle salt i såret. Jeg vet at det ikke en gang er sikkert at jeg blir gravid, eller at vi får ei jente. Men allikevel.. Er jeg helt urimelig som reagerer på dette!?
Anonymous poster hash: 3254b...657